Skjervøy

TYPE Urban strategy and landscape architecture
SIZE ???
LOCATION Skjervøy
STATUS Preliminary
CLIENT Norsk Form and Vikna municipality

CREDITS
TUPELO crew Håvard Fagernes, Christopher Dyvik, Thor Arne Kleppan, Knut Hovland
STRUCTURAL CONSULTANT Kristoffer Apeland
”Kirkebakken” er svært viktig for å skape en sterkere kontakt mellom kai og bysentrum. “Kirkebakken” bringer byen ned til kaia og underbygger kirkas prominente posisjon i byen. Tiltaket berører spørsmål rundt identitet og sted, og gir et nytt fokuspunkt på stedet. ”Kirkebakken” blir et nytt offentlig samlingspunkt og et møtested mellom by og kai. De omliggende bygninger er viktige for å definere rommet. For å fungere som et naturlig møtested er ”Kirkebakken” avhengig av at de tilliggende bygninger etablerer et forhold til uterommet.

Overordnet strategi I dag er bysentrum definert av to hovedområder. Langs kaikanten eller Havnegata ligger i hovedsak sjørelatert næring, mens byens handlegate er trukket tilbake i Strandveien. Det er av den grunn få publikumsfunksjoner i havneområdet hvor hurtigrute og hurtigbåt anløper.

Kirka har en prominent plassering rett opp fra havnebassenget mellom den gamle rekefabrikken og hurtigrutekaia. Kirka er også den store attraksjonen i Skjervøy, som den eldste trekirka i Nord-Hålogaland bispedømme, bygget i 1728.

Den overordnede ambisjon i Skjervøy, som også er ambisjonen i Landkjenneprosjektet for øvrig, er å skape en langt sterkere kontakt mellom bysentrum og kaia. Dette er viktig både for å bringe de tilreisende som kommer med båt inn i et levende bysentrum, men også for å forsterke stedets identitet, som er sterkt knyttet til havet og fiskerinæring.

Identitet - forsterke lokalt miljø - Det er fokusert på å bygge videre på fiskerinæringens plass i lokalmiljøet. Det ønskes å forsterke forbindelsene og krysningene mellom fiskerirelatert virksomhet og lokalt offentlig liv. Dette vil igjen tilby en opplevelse for de besøkende; en opplevelse av et aktivt og særegent lokalmiljø.

Havnemiljø - Det er av stor viktighet at havna ivaretar sitt preg som en fungerende havn med håndtering av gods, men samtidig behøver ikke dette være i konflikt med allmenn ferdsel og etablering av andre aktiviteter innenfor de samme, eller nærliggende områder.

Logistikk - Korte og effektive transportavstander for gods er viktig. Det legges ingen hinder for kairelatert kjøring på kaiområdet. Det legges opp til separasjon av gods- og persontrafikk ved markeringer og grafikk på kaidekke. Fysiske sperringer ønskes så langt som mulig å minimeres, og om mulig at de er av en temporær natur.

Transport - Det ønskes å etablere mer fokuserte transport knutepunkter, også for den lokalt reisende. Overgang mellom båt, hurtigbåt, buss og drosje ønskes mer samlet, med klare forbindelser, korte avstander, klar skilting og bedrede fasiliteter for de reisende.

Trafikk - Det forutsettes at riksveien legges om til Havnegata. Strandveien forbeholdes begrenset lokaltrafikk og parkering i forbindelse med forretningene langs gata.

Feltene Det etableres to felt som definerer et nytt fokuspunkt i bysentrum. Det ene "Kirkebakken" går fra havnebassenget mellom den gamle rekefabrikken og hurtigrutekaia opp til Kirka. Dette feltet definerer et nytt offentlig byrom fra kaia opp til kirka. Fra gammelt av var dette den naturlige ankomst til kirka for folk som ankom sjøveien. "Kirkebakken" bringer på samme tid bysentrum helt ned til kaia. Kirkebakken tenkes aktivisert med publikumsrettede funksjoner helt ned til kaia.

Det andre feltet "Terminalstripa" går på sjøsiden av Havnegata, og defineres av et nytt terminalbygg i den ene enden og fortsetter bort til den gamle rekefabrikken, og inkluderer en del av denne. Dette feltet danner også et nytt offentlig byrom som forbinder hurtigrutekaia med "Kirkebakken".

Feltene er definert av materialitet og program. Gjennomgående materialer i dekke skaper en romlig kontinuitet i tidligere oppdelte rom. Feltene er programmert for å aktivisere rommene. Publikumsfunksjoner er med på å befolke rommene og bringer aktivitet og liv. Programmeringen er viktig for å unngå "tomme rom".

Kirkebakken - program: Feltene defineres av nye dekker og belegg, men også av en serie publikumsrettede program eller funksjoner. Kirkebakken starter fra kaia med "Reketrappa", en trapp som leder fra vannet opp til "Markedsplassen". Ved å flytte hurtigbåtene til østsiden av utstikkeren med hurtigrutekaia, frigis havnebassenget ved "Reketrappa" til anløp av lystbåter, av- og påstigning til hvalsafari, og til temporær liggeplass for fiskebåter som vil selge fisk over ripa. "Markedsplassen" er ment som en plass til allmenne formål og temporære aktiviteter. Fra denne plassen åpnes fasaden til den gamle rekefabrikken som er tiltenkt en kombinasjon av publikumsfunksjoner og fiskerirelatert service.

Plassrommet mellom Havnegata og Strandveien er gitt navnet "Kirkebakken". Kirkebakken var fra gammelt av et sted for offentlige kunngjøringer, og var på mange måter stedets offentlige samlingsplass og møtested. "Kirkebakken" aktiviseres ved at fasadene på hver side åpnes opp, med forretninger på hver side.

Øverst ligger kirka med en ny rododendron hage nederst mot Strandveien. Videre gis kirkeporten en mer verdig innramming med en landskapsmessig opparbeiding og atskillelse av innkjøring til parkering fra veien opp til kirka, som forbeholdes gående.

Terminalstripa - program: Terminalstripa er en ny fasade mot byen med publikumsrettede funksjoner. Terminalen, Fiskeutsalget og den gamle rekefabrikken gir et nytt tilbud til de tilreisende, de lokale og fiskerinæringen. I krysningspunktet ligger "Reketrappa" som symbolsk går ned til, og fortsetter ut i vannet.

Ved krysningen av de to feltene ligger "Markedsplassen". Dette blir et sentralt rom ved ankomst til Skjervøy og er et naturlig punkt for plassering av informasjon om stedet. Samtidig vil en herfra naturlig finne veien opp til Strandveien. "Kirkebakken" leder direkte opp til kirka i forlengelsen av "Markedsplassen". Informasjonsskilt for Skjervøy plasseres strategisk i møtet mellom disse feltene.